Sånn oss damer imellom, da ble det enda en ting å tenke på. En ting til å snakke om.
Men hvis vi ser på tenåringene synes jo de der er greit at skolene stenger litt. Jeg
overhørte en pappa på trikken som fortalte at foreldre møte samme kveld var avlyst.
Han var ikke lei seg. På jobben skulle de ha beredskapsmøte dagen etterpå og de
hadde allerede blitt enige om å dele seg. 14 dager hjemmekontor så 14 dager på
kontor for å ikke smitte hverandre. På mange måter var han litt glad i stemmen men
selvfølgelig alvorlig. Korona er alvorlig!!! Vi må hver enkelt ta ansvar.
Jeg ble sittende å tenke, og kjenne på mine egne følelser. Kanskje hvis det blir en lockdown,
eller jeg blir satt i karantene, hva skal jeg gjøre da? Jo, rydde, kaste og vaske. Reise
på jobben, jobber jo alene, rydde der også. Få ut varer jeg ikke har bruk for. Få
oversikt. Ta bilder til insta og face. Dvs masse å gjøre.
Det blir jo litt krigstilstand dette. Alle går bare å venter. Og noen venter på noen ekstra dager fri. Det er ikke det! Men noen ganger kan det være fint å ha noe å skylde på.Eller veldig ofte er det
godt å ha noe å skylde på. Kanskje lever vi fort? Gjør vi for mye? Sier vi ja altfor
ofte? Er det påvirkningen av det perfekte via sosiale medier som gjør at vi nesten
ikke puster? Spørsmålene er mange og tankene med.
Vi lever så hektisk om dagen. Leter etter de fine øyeblikkene. Kanskje ser vi de ikke fordi det haster sånn. Eller kanskje er det sånn at vi har det så bra at vi er nødt til å lete etter en verdi for oss
selv. Alt annet er jo dekket inn. Mat, varme, utdannelse og venner. Men hva med
anerkjennelsen? Jeg tenker ofte på hvor gode vi er på å gi oss selv verdi. Til å gi oss
selv tid. Mitt store problem er å være. Det å ha tillit til at livet gir meg det jeg skal ha
til riktig tid og sted. Herregud så vanskelig.
Når jeg bare tenker på å være får jeg grønne prikker på ryggen og bevegelser i kroppen. Være liksom. Ha Ha…. Det er også noe. Har du prøvd selv? Jeg øver meg på å være. Tenker at livet kommer. Jeg
som alltid har løpt til noe og fra noe. Ble i god form form da. Og god form tidlig i alder
gjør at jeg er i god form selv nå på kort tid. Tilbake til å være. Prøv det selv. Ha full
tillit til livet. Så var det dette viruset da. Kanskje gir det oss et perspektiv på livet?
Eller det gir oss noen uker med ro, det å holde oss hjemme og komme litt mer ajour.
Ja kanskje blir det en velsignelse?
Comments