På mange måter, og gudskjelov våknet vi til et møkkavær i Oslo i dag. Det holder
folk inne, der hvor vi skal være i disse dager for det meste. Inne for oss selv uten
stor kontakt, ihvertfall ikke nærkontakt med andre mennesker.
Våknet omtrent hver time i natt med forskjellige tanker i hodet. Ikke alle er lette å håndtere. Fordelen min er at jeg er vant med tankekjør. Vant med klump i halsen. Det som er litt annerledes
nå er at jeg i tillegg blir tørr i munnen. Angst med andre ord. Angsten vi alle føler på
akkurat nå. Tenkte sånn i 8 slaget at det jo søndag så vi kan ta kaffe på sengen.
Lese nyheter. Late som vi har en vanlig søndag. Da er det jo lov å late seg litt.
Jumpet ut av sengen og bestemte at jo det er fremdeles søndag så her blir det en
kosedress i deilig kashmir ull. Puste, puste og atter puste. Sette ting i perspektiv.
En venninne av meg, 55 år fikk hjerneslag i fjor sommer. Så brant hjemme hennes ned
lille julaften. Nå sitter hun på et bofelleskap for eldre og får servert 3 måltider om
dagen. På fredag ettermiddag kom det inn en pleier og fortalte at hun måtte flytte på
mandag kl 14. Det var en annen som skulle ha rommet hennes. Det har nok vært litt
av en helg for henne. Ikke noe sted å bo, syk og sliten etter slaget, skikkelig nedkjørt
psykisk og prøver så godt hun kan å late som ikke noe. Bare smiler. Herregud for en
situasjon. Henne skal jeg forsøke å hjelpe i morgen tidlig mandag. Hotell er ikke
åpent og i tillegg er hun veldig i risikogruppe hvis hun blir smittet. Også kjenner jeg
på angst. Det gjør han jeg deler seng med også. Han skulle dø hele forrige uke. Så
ønsket han å leve for å få se den nye James Bond filmen. Takk gud for at den ble
utsatt til november.
Det er mange i Norge kan jobbe hjemmefra. Det er så bra. Sparer miljøet, folk blir
mindre stresset og det er jo lett å sjekke produktiviteten med dagens teknologi. Tenk
dere alle som idag sitter på dyre kontorer som vil oppdage at, oj vi kan kvitte oss
med dyr husleie det fungerer jo så fint med hjemmekontor. Mindre kontor og faste
møtedager. Funker det.
Så er det oss små bedrifter da. Som nå sitter helt uten omsetning. Dette er ikke
frivillig og denne stengingen må alle ta alvorlig. Det er sjokkerende å høre alle som
synes det er greit hvis frisøren, hudpleier eller andre i vår situasjon kan ta kunder på
bakrommet eller komme hjem til de. Halloooo skjønner ikke folk noen ting. Ja jeg
skal jobbe. Jeg skal vaske, male og gjøre ting bedre i salongen. Dette gjør jeg for å
kunne klare å holde hodet og tankene på rett plass. Rundt meg nå er det så mye
mennesker som gråter og er så fortvilet. Mange krisemaksimerer. Men jeg kjenner
mange som er redde for at de må selge huset. Hva skjer med barna? Hvordan går
det med arbeidsplassen deres. OG MANGE I NORGE GÅR MOT 60% LØNN I
PERMITTERINGSTIDEN. Snakk om å lage klasseskille. Noen sitter med sin vanlige
lønn. Jeg personlig er helt uten lønn. Mens mange får 60%. SKAL VI NÅ TØRRE Å
DISKUTERE ARBEIDSGIVERAVGIFT IGJEN? Hva kan hjelpe små bedrifter? Vi,
Norge må legge det bedre tilrette. Det er så sårbart. Nå kommer det sååå tydelig
frem.
Da er jeg glad for at jeg er litt vant med både stress, press og vinternetter fra før.
Puste, puste og puste igjen. Fokus på hva kan jeg gjøre. Må innrømme at jeg måtte
sette meg i skrive stolen for å få til dette innlegget. Ja jeg tok meg et glass vin, det er
jo søndag. Har lagt en plan for mandagen og delvis resten av uken. Det er uvirkelig.
Har kjøpt 2 bøker på salg og til og med en gedigen kjempequiz bok. Strikketøy har
jeg og til og med noe å brodere på. Og jeg har puggekort på spansk. Det gjelder
bare å holde roen og hodet kaldt.
Comentarios