DET HAR VÆRT LITT STILLE BÅDE FRA MEG OG I HODET MITT DE SISTE DAGENE.
Lenge trodde vi alle at denne krisen, og med alle lov ord politikerne våre kom med, at dette skulle gå bra. Det vil bli bra og ingen skulle være skadelidende. Men alle måtte være med på en dugnad. Og kanskje ser jeg lys i tunnelen.
Klart er det noe vi kan i Norge så er det dugnadsånd.
Som selvstendig næringsdrivende siden jeg var 18 år. Det begynner å bli noen år. Om en liten stund er det faktisk 40 år. I 40 år har jeg holdt meg selv med jobb og egen inntekt. Betalt skatt og mva. Det har gått bra og dårlig, men jeg har hele livet skapt min egen jobb. Om jeg skal si det selv, en prestasjon i seg selv.
Ja jeg har hatt 4 svangerskapspermisjoner med 60% utbetalt. Det var det vi ble tilgodesett med. Tenk det litt over halv lønn utbetalt i tiden man er hjemme med et nyfødt barn. Det er ikke greit. Tilbake fort på jobb, barna krabbet rundt i hår og permanent væske. Lekte med hårruller og skum. Livlig fantasi. Når de var syke så var det å ligge på bakrommet. På gulvet med pute under hodet og bøtte ved siden av. Hånd sprit i nærheten, smittevern ivaretatt. Er det noe vi kan så er det det.
Idag kom vedtaket om erstatning. Firmaet mitt Hairzone&Beauty Briskeby fikk 8 188,- i erstatning for mars måned. Vi ble pålagt å stenge. Hvem skal betale mine utgifter her hjemme? Hvem betaler faste utgifter i salongen for april? JEG SKRIKER: DETTE ER ET HÅN...........
Men kanskje det er sånn at når det lukkes en dør står det andre på gløtt. Time will show.
Comments